Av Åse Kari Gravråk

Nært vennskap

En god venn av Bjørnstjerne Bjørnson var Alexander Kielland. De møttes første gang i speilsalen i Versailles i 1878, et møte som ble opptakten til invitasjon og besøk på Aulestad. De to hadde mye å diskutere, alt fra litteratur til kongedømme eller republikk, eller småfuglene på Aulestad. Bjørnson fikk en fuglemater i gave av forfatterkollegaen, og fuglemateren henger fortsatt utenfor arbeidsværelset til Bjørnson. Kiellands samfunnskritikk som bla. var rettet mot skolesystemet og kirken, gjorde at Stortinget nektet å innvilge han diktergasje. Denne saken engasjerte Bjørnson så sterkt at han sa fra seg sin egen diktergasje i protest. 

Portrett og pastell

I 1901 var Skagenmaleren Peder Severin Krøyer gjest på Aulestad. Foranledningen var at han skulle male Bjørnsons portrett som var bestilt av hans forlegger i Gyldendal, Jacob Hegel. Under oppholdet tegnet han også en pastell av Bjørnsonfamilien sittende rundt spisebordet. Det er glede og god stemning rundt bordet, og utenfor vinduet skimtes sommeren med markiser og planter. Bildet henger i musikkværelset på Aulestad og blir gjerne kalt "Hipp hipp hurra" på Aulestad fordi det minner om Krøyers maleri "Hip hip hurra" fra Skagen.

Peder Severin Krøyer (1851 - 1909), "Uten tittel", 1901. Foto: Audbjørn Rønning / Stiftelsen Lillehammer museum

Krøyers eget liv var ikke fullt så harmonisk og idyllisk som bildene han malte. Han hadde et komplisert sjeleliv og var mye syk. Men livet, gleden og harmonien han opplevde på Aulestad hadde en god innvirkning på han. Her følte han seg inkludert og godtatt. Skagenmaleren viste flere talenter på Aulestad. Kveld etter kveld underholdt han med sang og gitarspill til stor glede for gjester og familien.

Sang og musikk

Det var mye sang og musikk på Aulestad, ikke minst når Nina og Edvard Grieg var på besøk. Da kunne klaverspill og sang høres både sent og tidlig. Men familien Bjørnson hadde også sine egne musikere. Sønnen Bjørn spilte fiolin, datteren Bergljot sang. Hun opptrådte gjerne med farens tonesatte tekster. 

Besøkte Aulestad 32 somre

Den gjesten som sannsynligvis besøkte Aulestad flest ganger var forfatteren, fredsforkjemperen og kvinnesakskvinnen Ann Margret Holmgren. Hun besøkte Aulestad 32 somre. Bjørnson omtalte henne som sin mest trofaste venn i Sverige. Hun skal ha fortalt at den som oppholdt seg på Aulestad over litt tid garantert fikk oppleve en interessant episode, en politisk strid, eller kamp for noen som var uskyldig dømt. 

Holmgren omtalte Karoline som makeløst god. Samtidig sa hun at aldri hadde en dikter satt kvinnen så høyt som Bjørnstjerne Bjørnson, og aldri hadde en mann hatt større tro på kvinners utviklingsmuligheter. Til Bjørnsons 70-årsdag overrakte hun en brodert duk som en takk fra svenske kvinner. Alle givernes navn eller initialer var diskret sydd på. De svenske kvinnene takket Bjørnson for hans kamp for kvinners stemmerett, og de støttet hans kamp for norsk selvstendighet. 

Stor gjestfrihet

At det var liv og røre og langveisfarende gjester, bekrefter Karoline i et brev hvor hun forteller at en spansk dikter med hustru nettopp har reist. Hun fortsetter:  
"I morgen kommer tre negre – en professor med to sønner. Jeg tror ikke der noget år har været så mange utlændinger, som i år."

Dette var høsten 1905 og midt i den intense unionsdebatten. Til og med da var det mange gjester i dikterhjemmet.  Og i dag kan vi nesten høre ekkoet av diskusjoner, latter og musikk som fylte stuene på Aulestad. 

Kilder:
Ingen sak for liten, ingen sak for stor/Maihaugen årbok 2010: Kapittel 6 av Kjersti Sundt Sissener og kapittel 8 av Bente Forberg.

 Besøk Aulestad for flere historier om livet til Bjørnstjerne Bjørnson. Se sommerens program!